INTERVJUER/REPORTASJER
IDF-dagen

Lyse melkeutsikter

Vekst i melkeproduksjonen i markeder som Polen og USA er godt nytt for Geno Global. En melkepris i EU som holder seg på et høyere nivå er godt nytt for konkurransekraften til norsk melk.

Tekst og foto:
Rasmus Lang-Ree

Figur 1. Melkeprisen i EU vil svinge – men på et høyere nivå

Høy melkepris påvirker ikke lenger produksjonen slik det gjorde før, var et av budskapene fra nederlenderen Mark Voorbergen på den årlige IDF-dagen (se faktaboks om IDF). – Mange melkeprodusenter i Europa har verken kapasitet eller ønske om å vokse og derfor har vi siden 2019/20 ikke lenger sett at høye priser raskt fører til økt produksjon slik vi har sett tidligere, sa Voorbergen. Han driver et konsulentselskap som leverer analyser av utviklingen i de globale markedene for melk og meieriprodukter. Voorbergen mente Polen og Storbritannia er de landene i Europa som vil øke produksjonen mest. Han var også positiv til utviklingen i USA. Utsikter til økt melkeproduksjon i tre viktige markeder for Geno Global er gode nyheter. Han var mer skeptisk til utviklingen i New Zealand der han mente at sterkt press for store reduksjoner i klimagassutslipp vil gjøre det vanskelig å opprettholde produksjonsvolumet.

Mange melkebønder er fornøyde med situasjonen

Mark Voorbergen var bekymret for rekrutteringen av melkebønder i EU. Snittalderen er nå på 57 år og han mente landbruket må klare å appellere sterkere til ungdommen.

På direkte spørsmål svarte Odd-Einar Hjortnæs at det morsomste med å være melkebonde er å lykke smed de valgene en tar og for eksempel klare å dyrke et bedre grovfôr. Det vanskeligste syntes han var sutringa blant kolleger.

Odd-Einar Hjortnæs driver melkeproduksjon med 20 kyr nær Oslo og har bakgrunn som blant annet ordfører i rådet i Tine. Han var irritert på at noen få lager mye støy i media om at alt i landbruket er vanskelig. Han mente tvert imot at mange melkebønder er fornøyde. Myndighetene har kommet med tiltak som har skjermet næringa for den verste kostnadsøkningen og inntektsutviklingen er positiv.

- Nå har det blitt klarere for mange at landbruk er en del av beredskapen, og det gir grunn til å rette ryggen for melkeprodusentene.

Hjortnæs pekte på at mange av synserne som er kritiske til landbruket ikke har skjønt hvordan landbruket er organisert. De har ikke skjønt at markedsordningene, importvernet, juridiske forhold og de økonomiske virkemidlene er bærebjelker for å opprettholde en norsk matproduksjon.

IDF – melkenæringas globale stemme

  • International Dairy Federation

  • Global organisasjon for melkenæringa

  • Medlemmer fra 40 land

  • Medlemmene står for 75 prosent av global melkeproduksjon

  • Medlemmer fra hele verdikjeden for melk og meieriprodukter

  • Fra Norge er blant annet Tine og Geno medlemmer

Kan Jarlsbergost forebygge beinskjørhet?

Helge Einar Lundberg forsker på Jarlsbergostens effekt på beinskjørhet. Her intervjues han av Ida Berg Hauge som er daglig leder i Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (melk.no) og også leder for IDF Norge.

Forsker og spesialist i allmennmedisin Helge Einar Lundberg har vært sentral i forskningsprosjekter på Jarlsbergost og beinskjørhet. Beinskjørhet (osteoporose) er den fjerde viktigste helsetrusselen i verden og Norge ligger i verdenstoppen i forekomst. Lundberg sa at tilførsel av kalsium og vitamin D ikke er tilstrekkelig til å forebygge, og hormonbehandling med østrogen er omdiskutert. Det er ikke noe nytt at Jarlsberg kan virke forebyggende mot beinskjørhet. Interessen har vært knyttet til den bakterielle fermenteringen i produksjonen av osten, og egenskaper knyttet til bakterien som brukes og biprodukter som skapes. I fermenteringen av laktose og melkesyre dannes det er form av vitamin K2 som er kjent for å være gunstig for beinhelsen.

Lundberg presenterte resultater fra tre dose/responsstudier som har vært gjennomført. Studiene ble gjennomført med tre ulike grupper – aktive skiløpere av begge kjønn, fruktbare kvinner med normalt aktivitetsnivå og kvinner og menn over 55 år. Hos alle tre gruppene ga inntak av Jarlsbergost økt dannelse av beinvev. Hos skiløper-gruppen ble det også registrert økt tetthet i beinvevet. I kvinnegruppen ble det sett nedgang i blodsukker og lipider i blodet som kan redusere risiko for stoffskiftesjukdommer. Ingen av disse resultatene ble sett da gruppen fikk camembert-ost i stedet for Jarlsberg.

Med tanke på de store kostnadene for samfunnet (11 milliarder kroner i året globalt) og ikke minst lidelsene for alle som rammes, syntes Lundberg at Jarlsberg-undersøkelsene ga et lite håp om en enkel måte å forebygge på. Kanskje kan bakterien som er tilsatt for å lage hullene i Jarlsbergosten være med på å løse verden fjerde største helseutfordring?